Kennel

Addiction To Staff

Demodex

Demodex, eller hårsekkmidd som det heter på norsk, er en svøpe for mange hunder. Symptomene kan deles opp i flere ulike varianter avhengig av fordelingen på kroppen og hundens alder.

Demodex-midd er ca 0,2mm lange sigarformede midd med åtte småbein. De lever i hårsekkene og finnes hos mange helt friske hunder uten å forårsake symptomer. Hva som utløser sykdom hos visse individer er ikke kjent, men ettersom problemet er mer vanlig hos visse raser enn hos andre, mistenker man genetiske årsaker, men det er også andre teorier som f eks at visse stammer av demodex er mer aggressive enn andre. Visse sykdommer kan svekke immunforsvaret og gi demodex en sjanse å formere seg i unormal takt, f eks cushings sykdom eller svulster.

En demodexmidd overlever ikke lenge uten sitt vertdyr, men dør i løpet av et par timer. Smitten skjer gjennom tispen mens hun dier valpene sine. Voksne hunder smittes normalt ikke av andre hunder.
Demodex er artsspesifikke, dvs hundens demodex kan ikke smitte katter eller mennesker, men holder seg bare til hund. symptom kan deles inn i forskjellige varianter.

Lokal juvenil (ung) demodikose = enslige små hårløse, noen ganger røde, små flekker. Klør normalt ikke. Oftest på hodet, men kan være over alt på kroppen. Typisk alder er 6-8 måneder.
Lokal demodikose hos voksen hund = enslige små hårløse flekker hvor som helst på kroppen. Mest vanlig på tisper i forbindelse med drektighet og diing (når parasitten skal smitte til neste generasjon). Kan også sees i forbindelse med langvarig stress.

Generell juventil demodikose = unge hunder (yngre enn to år) som rammes av større områder med der pelsen faller av. Huden blir rød og ofte infisert av bakterier som igjen leder til flass, verkog små nupper/kviser (pustler). Kan sitte hvor som helst på kroppen. Kan utløses av stress, puberteten eller sykdommer.

Generell demodikose hos voksen hund = ser ut som den generelle juventile demodikosen. Her anses det at det i prinsipp alltid er en annen sykdom som ligger bak, f eks cushings som nevnt tidligere. Man må forsøke finne sykdommen som ligger bak for å få en vellykket behandling av demodexen. En spesiell type av demodikose er labbe-demodikose som først og fremst rammer West Highland White terrier. Som man hører fra navnet er det labbene som rammes avhåravfall og infeksjoner.

Når man gjør en utredning av huden så er et av de første stegene å ta skrape- og klemmeprøve fra huden. Man klemmer hardt rundt hudfolden så at talg fra hudsekkene klemmes ut, samtidig som man skraper med bladet fra en skalpell. Det man får på skalpellen blir undersøkt i etmikroskop, der man kan se både egg og midd.

Man tar klemmeprøver fra rammede og tilsynelatende friske hudpartier.
Man kan også dra ut hårstrå slik at hårsekken følger med og legge den under mikroskopet.
Noen ganger finner man demodex i hudbiopsier, dvs i vevsprøver som man har skåret ut avhuden og som man undersøker i mikroskop.

Bakomliggende sykdommer utredes med en grundig klinisk undersøkelse og passendeblod/urinprøve osv.

En vanlig parasittsykdom som kan diagnostiseres med hudavskrapningsprøve, og som ligner på demodikose er reveskabb.

Hvis man bare finner demodex-midd i et par hårløse flekker, så behøver man ofte ingenbehandling, men man kan vente til det går over. Flekkene gror på et par måneder. Prognosen er god. 
Hvis hunden har store områder uten hår eller om man finner demodex både på åpenbart syke områder, og områder som for øyet ser friske ut, har man en generell demodikose som må behandles. Eventuell underliggende sykdom må også selvfølgelig behandles.

Demodex-midden behandles med et antiparasitt-middel. Det finnes mange forskjellige varianter, men alle er reseptbelagt. Man kan velge mellom «spot-on» middel (ligner de som er for flått), tabletter eller injeksjoner.

Man følger opp behandlingen med nye klemmeprøver en gang i måneden til man har hatt to negative prøver (dvs at man ikke har funnet demodex) med en måneds mellomrom. Visse hunder blir helt bra, en del behøver behandling resten av livet, dette gjelder først og fremst hunder med labbe-demodikose.
Bakterieinfeksjonene som kommer som en følge av demodexen behandles med antibiotika og bakteriedrepende sjampo.

Det er avlsanbefalinger i visse raser der demodex forekommer oftere enn hos andre, men det vitenskapelige grunnlaget til disse rådene er det satt spørsmålstegn ved. I skrivende stund har den Svenske Kennelklubben en arbeidsgruppe som skal ta tak i dette og se over anbefalingene. Hunder som har alvorlige sykdommer skal imidlertid ikke brukes i avl, men hvordan man skal gjøre det med søsken og foreldre er foreløpig en et åpent spørsmål.

Kilde : http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/hudsykdommer/demodex-hund/261